Kartlegging som former fremtiden
Som administrerende direktør for Norges geologiske undersøkelse (NGU), leder May Britt Myhr en institusjon som har vært sentral for Norges utvikling siden 1858. NGU eies av Næringsdepartementet, og hovedoppgaven er å kartlegge Norges geologiske ressurser og geologisk risiko. Geologiske data blir stadig viktigere i møte med samfunnets økende krav til bærekraftig ressursforvaltning og samfunnssikkerhet.
May Britt Myhr er kjemiker fra NTNU og startet karrieren som forsker innen geokjemi i Sintef. Etter å ha hatt lederstillinger både i akademia og næringslivet, tok hun over som direktør for NGU i 2018. “Jeg ønsket en lederjobb der vi utretter noe som er til nytte for samfunnet,” sier hun.
Kartleggingens betydning
NGU produserer geologiske kart og data som er kritiske for samfunnets utvikling.
– Alt vi står, går, bygger og bor på er geologi, påpeker Myhr. Dataene brukes innen næringsutvikling, samferdsel, arealforvaltning, samfunnssikkerhet og miljøforvaltning. For eksempel er kartlegging av løsmasser og skredfare helt avgjørende for NVEs vurdering av hvor det kan gå ras.
En av de største utfordringene er å møte den økende etterspørselen etter geologiske data.
– Det er stort behov for det vi leverer, men ressursene våre strekker ikke alltid til, forklarer hun.
Avansert teknologi
NGU har alltid dratt fordel av teknologisk utvikling. Bruken av satelittdata, droner og kunstig intelligens har effektivisert kartleggingsprosessene betydelig.
– Ny teknologi øker ambisjonsnivået vårt, sier Myhr, som ser et stort potensial for videre utvikling av digitale løsninger, laboratorie- og kartleggingsmetoder.
Et nytt forskningsskip, bygget i Finland, er nå en viktig ressurs i NGUs marine kartlegging.
– Dette skipet gir oss muligheten til å utføre svært presis havbunnskartlegging langs kysten og inn i fjordarmene, forklarer hun. Havbunnsdataene er verdifulle for alt fra fiske og havbruk til bygging av broer, veger og annen infrastruktur.
Kritiske mineraler og bærekraft
En viktig del av NGUs arbeid er kartlegging av kritiske mineraler, som er avgjørende for det grønne skiftet. Dette arbeidet får storoppmerksomhet fra både regjering og næringsliv.
– Vi får stadig spørsmål om fremdriften i dette arbeidet, sier Myhr, som ser det som viktig å balansere hensynene mellom næringsutvikling og miljø.
NGU har også stort fokus på sirkulær økonomi og bærekraft.
– Vi jobber med å finne løsninger som gir brukerne våre maksimal nytteverdi uten å gå på bekostning av miljøet, forteller hun.
NGU er en mangfoldig arbeidsplass med rundt 200 ansatte som inkluderer geologer, kjemikere, IT-eksperter og andre fagfolk. Myhr understreker viktigheten av tverrfaglig samarbeid for å møte fremtidens utfordringer.
– NGU er sammensatt av en rekke forskjellige fagfelt og vi opplever at vi er blant Norges mest attraktive arbeidsplasser for folk med geofaglig kompetanse, det er mange som vil være med på å løse vårt samfunnsoppdrag på en god måte. Det er inspirerende, sier hun.
Fremover ønsker NGU å styrke samarbeidet med andre etater og utvide sine tilbud til brukere i både offentlig og privat sektor.
– Vi ser for oss å arrangere nye møteplasser der brukere og samarbeidspartnere kan diskutere behov og løsninger, avslutter hun.
NGUs arbeid er avgjørende for å forstå Norges komplekse geologi, og institusjonen fortsetter å være en nøkkelaktør i arbeidet med å balansere samfunnets behov for ressurser og bærekraftige løsninger for å utvinne dem.
LES MER
Redaksjonelle artikler fra magasinet

Lete etter mineraler? Slik går du frem
Mange ønsker å lete etter mineralressurser i Norge. Regelverket stiller klare krav til hvordan man må gå frem, forteller forsker Håvard Gautneb i NGU.Utgangspunktet for undersøkelser er gjerne det vi kaller en mineralregistrering – det vil si et område med en...

Bidrar til et trygt Norge
Som verdensledende kommersielt satellittsenter driver KSAT i Tromsø jordobservasjon av hele verden. Nå bidrar KSAT i et prosjekt for å stanse avskogingen i Amazonas.De to hovedområdene for risikokartlegging er stråling og ras- og skred, forklarer Mårdalen. Når det...

Kystnær havbunn må kartlegges mye bedre
Norge er en kystnasjon, og både offentlig forvaltning og privat næringsliv trenger havbunnskart. – En fullstendig kartlegging av kysten kan gi både økonomiske fordeler og bedre forvaltning av marine naturtyper og -ressurser, sier seksjonsleder for maringeologi i NGU,...

Mineraler og det grønne skiftet – mer enn sjeldne jordarter
Når samtalen om det grønne skiftet dreier seg mot mineraler, trekkes ofte de sjeldne jordartene frem. Men ifølge Kari Aslaksen Aasly, seksjonsleder for mineralressurser ved NGU, er det mange andre mineraler og metaller som også er helt avgjørende for en bærekraftig...

NGU: Slik kartlegges Norges geologi
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har siden 1858 vært landets fremste institusjon for kartlegging av geologi. Arbeidet strekker seg fra fjelltopper til havbunnen og omfatter alt fra mineralressurser og grunnvann til overvåking av geofarer som skred og jordskjelv....

Hva er egentlig sjeldne jordarter?
Stadig oftere støter vi på begrepet sjeldne jordarter. Men hva er det egentlig snakk om? – Det vi iallfall kan si, er at de fleste av dem faktisk ikke er så sjeldne, sier geolog og avdelings-direktør for ressurser og miljø Henrik Schiellerup i NGU.Alle de sjeldne...

Industrisand erstatter natursand
Etter vann er natursand den ressursen vi forbruker mest av, og etterspørselen øker så raskt at den er i ferd med å bli mangelvare i mange land. Industrikonsernet Feiring har nå åpnet et banebrytende anlegg som produserer industrisand fra egen overskuddsstein – et...

Hva er geologiske kart, og hvem bruker dem?
Geologiske kart og data gir kunnskap om hva grunnen under oss består av. De gir oss kritisk informasjon om bergrunn, løsmasser og geofysiske forhold, og er laget basert på feltundersøkelser, prøvetaking og laboratorieanalyser. I Norge har vi produsert geologiske kart...

Kvikkleire – den farlige arven fra istiden
Da landet steg opp av havet etter siste istid, for ca. 10 000 år siden, ble leiren som hadde dannet seg på havbunnen, liggende igjen. Denne leiren kalles marin leire og kan over tid utvikle seg til kvikkleire. Kvikkleire kan være farlig – om man ikke vet hvor den er...

Radon – den farlige gassen
Radon er blant de mest konkrete geologiske risikofaktorene NGU kartlegger. Den radioaktive gassen er den viktigste årsaken til lungekreft nest etter røyking. NGUs kart over radonforekomster er blant etatens mest brukte kart.Forekomstene er spredt over hele Norge, og...
artikkelannonse
Artikkelannonser fra magasinet

Den helt nødvendige steinen
Visste du at pukk, nest etter vann, er det vi bruker mest av? Samfunnet forbruker ett lastebillass med pukk per innbygger i året. Og stein- og pukkverksindustrien har ring-virkninger lokalt, nasjonalt og internasjonalt.– Uten stein og pukkprodukter ville vi ikke kunne...

Gull i gråstein
Visste du at vi i Norge bruker mest stein per person i hele Europa? Over 12 tonn på hver av oss – hvert år. I tillegg eksporterer vi store mengder til våre naboland. Og selv om vi har mye fjell å ta av, er gode steinmaterialer en begrenset ressurs, også hos oss.Derfor...

Titania AS: En gigant i norsk gruveindustri
I hjertet av Sokndal kommune, finner vi Titania AS – en av Norges største gruvebedrifter og en hjørnesteinsbedrift i lokalsamfunnet. Med en historie som strekker seg over 100 år, er selskapet en sentral aktør i en næring som stadig blir viktigere i en verden på jakt...

Starter produksjon av verdens mest klima-vennlige titanråstoff
På Engebø i Sunnfjord ligger en av verdens største og rikeste forekomster av titanmineralet rutil. Etter mange års utvikling og arbeid med tillatelser har Nordic Mining bygget nytt industrianlegg for mineralproduksjon, det første på mange tiår. Selskapet er i ferd med...

Forcit: en nøkkelaktør i nordisk sprengstoffindustri
Forcit Norway AS er den eneste sprengstoffprodusenten i Norden og har en sterk tilstedeværelse i Norge, hvor de leverer et bredt spekter av produkter og tjenester til bygge- og anleggsindustrien. – Med en omsetning på ca. 400 millioner dekker vi cirka en fjerdedel av...

Grønne muligheter i nord: Sydvaranger gruve skal tilbake i drift
I en urolig verden er den rene norske jernmalmen helt avgjørende for å kunne gjennomføre det grønne skiftet, sier Christer Lindqvist. Åtte år etter at gruven ble stengt, forbereder Sydvaranger seg nå til gjenåpning.Behovet for høykvalitets jernmalm for å redusere...

Geofaglig og miljørelatert kompetanse
Interessen for leting etter mineralressurser i berggrunnen i Nord-Norge er økende, og det er også her de største uoppdagete forekomstene forventes å finnes. Forskningen og utdanningen ved Institutt for geovitenskap ved UiT Norges arktiske universitet har en sentral...

IFE – Forsker på mineraler og bærekraftige løsninger
Institutt for energiteknikk (IFE) har et sterkt forskningsmiljø innen mineralteknologi, ledet av seniorforskerog faggruppeleder Duygu Yilmaz. Arbeidet dekker store deler av verdikjeden, fra ekstraktiv metallurgi til miljøvennlige løsninger for videreforedling og...

Norsk Mineral: Bærekraftig mineralutvinning
I mer enn 75 år har familien Steinsvik vært en sentral aktør innen utvinning og videreforedling av mineraler. Gründeren, Sturla Steinsvik (82 år), var på sin 80-årsdag i Næringsdepartementet sammen med EIT Raw Materials for å presentere Fensfeltet. I dag er tre...