Grønne muligheter i nord: Sydvaranger gruve skal tilbake i drift
I en urolig verden er den rene norske jernmalmen helt avgjørende for å kunne gjennomføre det grønne skiftet, sier Christer Lindqvist. Åtte år etter at gruven ble stengt, forbereder Sydvaranger seg nå til gjenåpning.
Behovet for høykvalitets jernmalm for å redusere utslipp i stålproduksjonen, kombinert med Europas ønske om økt selvforsyning etter krigen i Ukraina, skaper nå gode forutsetninger for å gjenoppta driften i Sydvaranger gruve. Dessuten vil det gi etterlengtede arbeidsplasser i Øst-Finnmark.
– Jernmalmen i Kirkenes er en av de reneste i verden og kan derfor utvinnes med mindre energibruk og utslipp, forklarer Christer Lindqvist, styreleder i svenske Grangex AS, som kjøpte gruven i mai 2024.
– Vi har som mål å redusere karbonavtrykket i stålindustrien gjennom våre prosjekter i Dannemora, Apatite og nå Sydvaranger, forteller han, og avslører at Grangex hadde hatt Sydvaranger på toppen av ønskelisten i mange år.
Lindqvist har klokkertro på potensialet til Sydvaranger:
– Det er den tredje største gruven i Europa og den største i Norge, med et produkt som trengs til den grønne omstillingen i Europas stålindustri, sier han.
– Hvis verden skal omstille stålproduksjonen, er det rett og slett ikke nok høykvalitets jernmalm.
Stålproduksjonen trenger den rene norske jernmalmen
Det var daværende industriminister Jens Stoltenberg som stengte driften i 1997. A/S Sydvaranger gruve i Kirkenes hadde da vært en hjørnesteinsbedrift i Øst-Finnmark i nærmere 100 år. Nye krefter prøvde seg igjen i 2008, men måtte legge ned i 2015. Svært lave malmpriser og høy gjeld gjorde at selskapet ble slått konkurs, og omkring 550 ansatte mistet jobben.
Dere er ikke de første som prøver å gjenåpne gruven. Hvorfor skal dere lykkes denne gang?
– Grunnlaget for lønnsom gruvedrift i Sydvaranger er langt bedre enn tidligere, forteller Lindqvist, og nevner behovet for grønn omstilling, konsekvenser av krigen i Ukraina og en verden som roper etter høykvalitets jernmalm.
Med tilgang til jernmalm som er blant verdens reneste, ligger forholdene til rette for å forsørge Europa med malm av høyeste kvalitet og med lavest utslipp. Den vil hjelpe jern- og stålindustrien med å gjennomføre det grønne skiftet og redusere utslipp, sier Lindqvist og forklarer:
– Ren jernmalm inneholder færre forurensende stoffer, noe som gjør stålproduksjonen både mer energieffektiv og klimavennlig, med vesentlig lavere utslipp.
Mange stålverk jobber nå med å bruke hydrogen i stedet for kull i produksjonsprosessen. Dette reduserer CO2-utslippene betydelig, men for å gjøre prosessen mest mulig effektiv og bærekraftig trenger de ren jernmalm av høy kvalitet.
Har allerede sikret salget for de neste 20 årene
Som følge av krigen i Ukraina er tilgangen på jernmalm i markedet nå begrenset i Europa. Med Sydvaranger sitter Norge her på en strategisk viktig ressurs.
– Krigen i Ukraina har gjort Sydvaranger enda viktigere, forklarer Thomas Bækø. Han er driftssjef hos Sydvaranger Mining AS, og har sørget for vedlikehold av gruven siden 2016.
– Nå har vi faktisk solgt hele produk-sjonen de neste 20 årene gjennom et strategisk samarbeid med det store britiske gruveselskapet Anglo-American, som derfor har finansiert gruveutviklingen.

– Jernmalmen i Kirkenes er en av de reneste i verden og kan derfor utvinnes med mindre energibruk og utslipp, sier styreleder Christer Lindqvist.
Arbeidsplasser i Øst-Finnmark
– Gjenåpning av Sydvaranger vil dessuten sikre trygge norske arbeidsplasser, understreker driftssjefen, og peker på at malmgruven vil kunne gi arbeidsplasser til rundt 450 direkte, mens ringvirkningene på sysselsettingen i regionen kan mangedobles.
– Sårt tiltrengte helårige arbeidsplasser vil bidra til å motvirke fraflytting i Øst-Finnmark, noe som også har strategisk betydning i området nær grensen til Russland, sier Bækø alvorlig.
– Det er en del av totalforsvaret.
– Dette er et Nord-områdeprosjekt, understreker han.
– Det er viktig for hele regionen og vil være en motor i Øst-Finnmark. Dessuten vil det være med og oppfylle den politiske målsettingen om økte eksportinntekter fra Fastlands-Norge.
Planlegger åpning rundt nyttår 2026/2027
Hva med arbeidskraft? Finnes den?
– Absolutt. Vi har allerede 200 personer som har registrert seg med åpen søknad, noe som viser med all tydelighet at det er mange som ønsker å være en del av dette.
Så når kan dere åpne?
– Det tar tid å bygge seg opp, men alle tillatelser og rammevilkår er på plass, det er lokal enighet og ingen arealkonflikter. Dessuten slipper vi gjøre noen nye naturinngrep, sier driftssjefen.
– Nå gjennomfører vi en mulighetsstudie som skal være klar i juli 2025. Det vil klargjøre hva det vil koste, hvilke investeringer som trengs og gi oss de økonomiske nøkkeltallene. Vi planlegger å starte opp driften rundt nyttår 2026/2027, forklarer Lindqvist, og understreker at alle nødvendige tillatelser allerede er på plass.
– I tillegg har vi infrastrukturen på plass, med egen 8 km lang jernbane som går ned til havna, supplerer Tomas Bækø.
– Sydvaranger vil bli toppen av kvalitet, avslutter Christer Lindqvist entusiastisk.
Fakta:
Det første lasset med malm gikk fra Bjørnevatn til Kirkenes i 1910. Tettstedene Kirkenes og Bjørnevatn ble bygget opp rundt gruveaktiviteten. Sydvaranger var den største gruven i Norge i mesteparten av sin levetid, og produserte over 200 millioner tonn jernmalm.
GRANGEX AB, er et svensk gruveselskap med fokus på bærekraftig mineralutvikling. Selskapet har som mål å redusere karbonavtrykket i stålindustrien gjennom sine prosjekter i Dannemora, Apatite og Sydvaranger.

LES MER
Redaksjonelle artikler fra magasinet

Lete etter mineraler? Slik går du frem
Mange ønsker å lete etter mineralressurser i Norge. Regelverket stiller klare krav til hvordan man må gå frem, forteller forsker Håvard Gautneb i NGU.Utgangspunktet for undersøkelser er gjerne det vi kaller en mineralregistrering – det vil si et område med en...

Kartlegging som former fremtiden
Som administrerende direktør for Norges geologiske undersøkelse (NGU), leder May Britt Myhr en institusjon som har vært sentral for Norges utvikling siden 1858. NGU eies av Næringsdepartementet, og hovedoppgaven er å kartlegge Norges geologiske ressurser og geologisk...

Bidrar til et trygt Norge
Som verdensledende kommersielt satellittsenter driver KSAT i Tromsø jordobservasjon av hele verden. Nå bidrar KSAT i et prosjekt for å stanse avskogingen i Amazonas.De to hovedområdene for risikokartlegging er stråling og ras- og skred, forklarer Mårdalen. Når det...

Kystnær havbunn må kartlegges mye bedre
Norge er en kystnasjon, og både offentlig forvaltning og privat næringsliv trenger havbunnskart. – En fullstendig kartlegging av kysten kan gi både økonomiske fordeler og bedre forvaltning av marine naturtyper og -ressurser, sier seksjonsleder for maringeologi i NGU,...

Mineraler og det grønne skiftet – mer enn sjeldne jordarter
Når samtalen om det grønne skiftet dreier seg mot mineraler, trekkes ofte de sjeldne jordartene frem. Men ifølge Kari Aslaksen Aasly, seksjonsleder for mineralressurser ved NGU, er det mange andre mineraler og metaller som også er helt avgjørende for en bærekraftig...

NGU: Slik kartlegges Norges geologi
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har siden 1858 vært landets fremste institusjon for kartlegging av geologi. Arbeidet strekker seg fra fjelltopper til havbunnen og omfatter alt fra mineralressurser og grunnvann til overvåking av geofarer som skred og jordskjelv....

Hva er egentlig sjeldne jordarter?
Stadig oftere støter vi på begrepet sjeldne jordarter. Men hva er det egentlig snakk om? – Det vi iallfall kan si, er at de fleste av dem faktisk ikke er så sjeldne, sier geolog og avdelings-direktør for ressurser og miljø Henrik Schiellerup i NGU.Alle de sjeldne...

Industrisand erstatter natursand
Etter vann er natursand den ressursen vi forbruker mest av, og etterspørselen øker så raskt at den er i ferd med å bli mangelvare i mange land. Industrikonsernet Feiring har nå åpnet et banebrytende anlegg som produserer industrisand fra egen overskuddsstein – et...

Hva er geologiske kart, og hvem bruker dem?
Geologiske kart og data gir kunnskap om hva grunnen under oss består av. De gir oss kritisk informasjon om bergrunn, løsmasser og geofysiske forhold, og er laget basert på feltundersøkelser, prøvetaking og laboratorieanalyser. I Norge har vi produsert geologiske kart...

Kvikkleire – den farlige arven fra istiden
Da landet steg opp av havet etter siste istid, for ca. 10 000 år siden, ble leiren som hadde dannet seg på havbunnen, liggende igjen. Denne leiren kalles marin leire og kan over tid utvikle seg til kvikkleire. Kvikkleire kan være farlig – om man ikke vet hvor den er...
artikkelannonse
Artikkelannonser fra magasinet

Den helt nødvendige steinen
Visste du at pukk, nest etter vann, er det vi bruker mest av? Samfunnet forbruker ett lastebillass med pukk per innbygger i året. Og stein- og pukkverksindustrien har ring-virkninger lokalt, nasjonalt og internasjonalt.– Uten stein og pukkprodukter ville vi ikke kunne...

Gull i gråstein
Visste du at vi i Norge bruker mest stein per person i hele Europa? Over 12 tonn på hver av oss – hvert år. I tillegg eksporterer vi store mengder til våre naboland. Og selv om vi har mye fjell å ta av, er gode steinmaterialer en begrenset ressurs, også hos oss.Derfor...

Titania AS: En gigant i norsk gruveindustri
I hjertet av Sokndal kommune, finner vi Titania AS – en av Norges største gruvebedrifter og en hjørnesteinsbedrift i lokalsamfunnet. Med en historie som strekker seg over 100 år, er selskapet en sentral aktør i en næring som stadig blir viktigere i en verden på jakt...

Starter produksjon av verdens mest klima-vennlige titanråstoff
På Engebø i Sunnfjord ligger en av verdens største og rikeste forekomster av titanmineralet rutil. Etter mange års utvikling og arbeid med tillatelser har Nordic Mining bygget nytt industrianlegg for mineralproduksjon, det første på mange tiår. Selskapet er i ferd med...

Forcit: en nøkkelaktør i nordisk sprengstoffindustri
Forcit Norway AS er den eneste sprengstoffprodusenten i Norden og har en sterk tilstedeværelse i Norge, hvor de leverer et bredt spekter av produkter og tjenester til bygge- og anleggsindustrien. – Med en omsetning på ca. 400 millioner dekker vi cirka en fjerdedel av...

Geofaglig og miljørelatert kompetanse
Interessen for leting etter mineralressurser i berggrunnen i Nord-Norge er økende, og det er også her de største uoppdagete forekomstene forventes å finnes. Forskningen og utdanningen ved Institutt for geovitenskap ved UiT Norges arktiske universitet har en sentral...

IFE – Forsker på mineraler og bærekraftige løsninger
Institutt for energiteknikk (IFE) har et sterkt forskningsmiljø innen mineralteknologi, ledet av seniorforskerog faggruppeleder Duygu Yilmaz. Arbeidet dekker store deler av verdikjeden, fra ekstraktiv metallurgi til miljøvennlige løsninger for videreforedling og...

Norsk Mineral: Bærekraftig mineralutvinning
I mer enn 75 år har familien Steinsvik vært en sentral aktør innen utvinning og videreforedling av mineraler. Gründeren, Sturla Steinsvik (82 år), var på sin 80-årsdag i Næringsdepartementet sammen med EIT Raw Materials for å presentere Fensfeltet. I dag er tre...

Eit lokalt industrieventyr
Steinen blir i hovudsak brukt til steinull/ isolasjonsmatter. Dei største kundane er Rockwool, Paroc og Knauf Insulation og årsproduksjonen ligg på ca. 400 000 tonn i året.Gruvedrifta har utgangspunkt i ein av verdas største førekomstar av bergarten anortositt....