NGU i Dagens Næringliv

Geofaglig og miljørelatert kompetanse

Interessen for leting etter mineralressurser i berggrunnen i Nord-Norge er økende, og det er også her
de største uoppdagete forekomstene forventes å finnes. Forskningen og utdanningen ved Institutt for
geovitenskap ved UiT Norges arktiske universitet har en sentral rolle i innhenting og formidling av kunnskap knyttet til å bedre forstå de geologiske forholdende og den geologiske utviklingen i Nord-Norge, noe som bidrar til økte muligheter for funn og bærekraftig utnyttelse av drivverdige malm- og mineralforekomster.

Kompetanse
Institutt for geovitenskap (IG) ved UiT Norges arktiske universitet (UiT) har et sterkt fagmiljø i berggrunnsgeologi, forskning på mineraldannende prosesser og relevante miljøspørsmål, som bidrar til å øke den geofaglige kompetansen med relevans til oppdagelse og prospektering av nye mineralressurser, samt til evaluering av miljøpåvirkning fra gruvevirksomhet i Norge.

Vår rolle i verdikjeden
Vi dekker flere aspekter av mineralverdikjeden: 1) Malmdannende prosesser, der vi bidrar med utvikling av genetiske modeller for ulike typer mineralforekomster, inkludert forekomster av kobber og andre materialer som er essensielle for det grønne skiftet; 2) Geokjemisk utforskning både på ubrukte (Greenfield) og bebygde landområder (Brownfield); og 3) Miljørelaterte studier som inkluderer mineralogisk og geokjemisk karakterisering av gruveavgang og deponi, blant annet fra kobber-, sink- og jernmalmgruver. Slike geokjemiske studier bidrar til å belyse miljøeffekter relatert til gruveavfall, både i deponier i fjorder og på land, samt endring i vannkvalitet i tilgrensende områder.

Utstyr og infrastruktur i verdensklasse
Institutt for geovitenskap har svært avanserte laboratoriefasiliteter med instrumenter som muliggjør mineral- og geokjemisk karakterisering av malm og avgangsmaterialer. Disse inkluderer transmittert og reflektert lysmikroskopi, skanning elektron mikroskop (SEM) utstyrt med detektorer som tillater analyser av hovedelementer (EDS) og sporelementer (WDS), samt mineralfaseanalyser (EBSD), Raman spektroskopi, og karakterisering av stabile isotoper ved bruk av masse-spektrometer. Utover disse instrumentene har instituttet også et væske- og smelteinklusjonslaboratorium utstyrt for arbeid med både transparente og opake mineraler, og for arbeid med hydrokarbonholdige inklusjoner. I tillegg disponerer instituttet et laboratorium for miljøgeokjemiske studier.

Forskning
Institutt for geovitenskap driver feltbasert og laboratorieorientert forsk-ning på mineralressurser på land i Norge og på Svalbard, og til havs langs midthavsrygger, med formål å karakterisere og tolke malmdannende prosesser og kontrollerende strukturer. Forskningen utføres i samarbeid med norske og utenlandske institusjoner og næringsliv. Den inkluderer for eksempel studier av kobber- og zinkmalm i Sulitjelma, gull på Svalbard, grafitt, kobber- og nikkelmalm på Senja og kobberforekomster i prekambriske bergarter i det tektoniske Alta-Kvænangen vinduet. En bedre forståelse av malmdannende prosesser kan bidra til økt og bærekraftig produksjon, forlenget levetid for gruver med kjente mineralressurser, økt sannsynlighet for å oppdage nye malmforekomster, samt til å forutsi miljørisiko ved utvinning. Vi utvikler også nye geokjemiske utforsk-ningsmetoder basert på kombinasjon av sporelementanalyser og stabile isotopmetoder. IG driver også forskning på geokjemi og miljøspørsmål knyttet til avfallshåndtering og forvitring av gruveavfall, både på land og i fjorder i Nord-Norge, inkludert i Mo i Rana, Repparfjorden i Finnmark og Langvatnet i Sulitjelma-området. Alt dette vil imøtekomme samfunnets økte
etterspørsel etter mineralressurser til det grønne skiftet.

Utdanning
Institutt for geovitenskap tilbyr generell og landsdelsforankret utdanning i malm/ressursgeologi og geokjemi. På bachelornivå får studentene grunnleggende opplæring i mineralogi, strukturgeologi, petrologi og geokjemi med vekt på fysiske egenskaper til malmer og faktorer som styrer malmdannende prosesser. På masternivå lærer studentene om ulike malmtyper, tektoniske prosesser knyttet til malmdannelse,  malmprospektering og miljøspørsmål. Et viktig element i utdanningen er kartlegging og strukturstudier, bl.a. av malmforekomster. Undervisningen på alle nivå har et høyt innslag av laboratoriearbeid og feltundervisning. IG sin styrke på geologi og miljø er komplementær til teknologi/ingeniørstudier, gruvegeologi, oppredning og mineralprosessering ved andre utdanningsinstitusjoner i Norge og i Norden. IG utdanner neste generasjons geologieksperter for en bærekraftig og fremtidsrettet mineralvirksomhet i Arktis.

LES MER

Redaksjonelle artikler fra magasinet

Lete etter mineraler? Slik går du frem

Lete etter mineraler? Slik går du frem

Mange ønsker å lete etter mineralressurser i Norge. Regelverket stiller klare krav til hvordan man må gå frem, forteller forsker Håvard Gautneb i NGU.Utgangspunktet for undersøkelser er gjerne det vi kaller en mineralregistrering – det vil si et område med en...

Kartlegging som former fremtiden

Kartlegging som former fremtiden

Som administrerende direktør for Norges geologiske undersøkelse (NGU), leder May Britt Myhr en institusjon som har vært sentral for Norges utvikling siden 1858. NGU eies av Næringsdepartementet, og hovedoppgaven er å kartlegge Norges geologiske ressurser og geologisk...

Bidrar til et trygt Norge 

Bidrar til et trygt Norge 

Som verdensledende kommersielt satellittsenter driver KSAT i Tromsø jordobservasjon av hele verden. Nå bidrar KSAT i et prosjekt for å stanse avskogingen i Amazonas.De to hovedområdene for risikokartlegging er stråling og ras- og skred, forklarer Mårdalen. Når det...

Kystnær havbunn må kartlegges mye bedre

Kystnær havbunn må kartlegges mye bedre

Norge er en kystnasjon, og både offentlig forvaltning og privat næringsliv trenger havbunnskart. – En fullstendig kartlegging av kysten kan gi både økonomiske fordeler og bedre forvaltning av marine naturtyper og -ressurser, sier seksjonsleder for maringeologi i NGU,...

Mineraler og det grønne skiftet – mer enn sjeldne jordarter

Mineraler og det grønne skiftet – mer enn sjeldne jordarter

Når samtalen om det grønne skiftet dreier seg mot mineraler, trekkes ofte de sjeldne jordartene frem. Men ifølge Kari Aslaksen Aasly, seksjonsleder for mineralressurser ved NGU, er det mange andre mineraler og metaller som også er helt avgjørende for en bærekraftig...

NGU: Slik kartlegges Norges geologi

NGU: Slik kartlegges Norges geologi

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har siden 1858 vært landets fremste institusjon for kartlegging av geologi. Arbeidet strekker seg fra fjelltopper til havbunnen og omfatter alt fra mineralressurser og grunnvann til overvåking av geofarer som skred og jordskjelv....

Hva er egentlig sjeldne jordarter?

Hva er egentlig sjeldne jordarter?

Stadig oftere støter vi på begrepet sjeldne jordarter. Men hva er det egentlig snakk om? – Det vi iallfall kan si, er at de fleste av dem faktisk ikke er så sjeldne, sier geolog og avdelings-direktør for ressurser og miljø Henrik Schiellerup i NGU.Alle de sjeldne...

Industrisand erstatter natursand

Industrisand erstatter natursand

Etter vann er natursand den ressursen vi forbruker mest av, og etterspørselen øker så raskt at den er i ferd med å bli mangelvare i mange land. Industrikonsernet Feiring har nå åpnet et banebrytende anlegg som produserer industrisand fra egen overskuddsstein – et...

Hva er geologiske kart, og hvem bruker dem?

Hva er geologiske kart, og hvem bruker dem?

Geologiske kart og data gir kunnskap om hva grunnen under oss består av. De gir oss kritisk informasjon om bergrunn, løsmasser og geofysiske forhold, og er laget basert på feltundersøkelser, prøvetaking og laboratorieanalyser. I Norge har vi produsert geologiske kart...

Kvikkleire – den farlige arven fra istiden

Kvikkleire – den farlige arven fra istiden

Da landet steg opp av havet etter siste istid, for ca. 10 000 år siden, ble leiren som hadde dannet seg på havbunnen, liggende igjen. Denne leiren kalles marin leire og kan over tid utvikle seg til kvikkleire. Kvikkleire kan være farlig – om man ikke vet hvor den er...

artikkelannonse

Artikkelannonser fra magasinet

Den helt nødvendige steinen

Den helt nødvendige steinen

Visste du at pukk, nest etter vann, er det vi bruker mest av? Samfunnet forbruker ett lastebillass med pukk per innbygger i året. Og stein- og pukkverksindustrien har ring-virkninger lokalt, nasjonalt og internasjonalt.– Uten stein og pukkprodukter ville vi ikke kunne...

Gull i gråstein

Gull i gråstein

Visste du at vi i Norge bruker mest stein per person i hele Europa? Over 12 tonn på hver av oss – hvert år. I tillegg eksporterer vi store mengder til våre naboland. Og selv om vi har mye fjell å ta av, er gode steinmaterialer en begrenset ressurs, også hos oss.Derfor...

Titania AS: En gigant i norsk gruveindustri

Titania AS: En gigant i norsk gruveindustri

I hjertet av Sokndal kommune, finner vi Titania AS – en av Norges største gruvebedrifter og en hjørnesteinsbedrift i lokalsamfunnet. Med en historie som strekker seg over 100 år, er selskapet en sentral aktør i en næring som stadig blir viktigere i en verden på jakt...

Starter produksjon av verdens mest klima-vennlige titanråstoff

Starter produksjon av verdens mest klima-vennlige titanråstoff

På Engebø i Sunnfjord ligger en av verdens største og rikeste forekomster av titanmineralet rutil. Etter mange års utvikling og arbeid med tillatelser har Nordic Mining bygget nytt industrianlegg for mineralproduksjon, det første på mange tiår. Selskapet er i ferd med...

Forcit: en nøkkelaktør i nordisk sprengstoffindustri

Forcit: en nøkkelaktør i nordisk sprengstoffindustri

Forcit Norway AS er den eneste sprengstoffprodusenten i Norden og har en sterk tilstedeværelse i Norge, hvor de leverer et bredt spekter av produkter og tjenester til bygge- og anleggsindustrien. – Med en omsetning på ca. 400 millioner dekker vi cirka en fjerdedel av...

Grønne muligheter i nord: Sydvaranger gruve skal tilbake i drift

Grønne muligheter i nord: Sydvaranger gruve skal tilbake i drift

I en urolig verden er den rene norske jernmalmen helt avgjørende for å kunne gjennomføre det grønne skiftet, sier Christer Lindqvist. Åtte år etter at gruven ble stengt, forbereder Sydvaranger seg nå til gjenåpning.Behovet for høykvalitets jernmalm for å redusere...

IFE – Forsker på mineraler og bærekraftige løsninger

IFE – Forsker på mineraler og bærekraftige løsninger

Institutt for energiteknikk (IFE) har et sterkt forskningsmiljø innen mineralteknologi, ledet av seniorforskerog faggruppeleder Duygu Yilmaz. Arbeidet dekker store deler av verdikjeden, fra ekstraktiv metallurgi til miljøvennlige løsninger for videreforedling og...

Norsk Mineral: Bærekraftig mineralutvinning

Norsk Mineral: Bærekraftig mineralutvinning

I mer enn 75 år har familien Steinsvik vært en sentral aktør innen utvinning og videreforedling av mineraler. Gründeren, Sturla Steinsvik (82 år), var på sin 80-årsdag i Næringsdepartementet sammen med EIT Raw Materials for å presentere Fensfeltet. I dag er tre...

Eit lokalt industrieventyr

Eit lokalt industrieventyr

Steinen blir i hovudsak brukt til steinull/ isolasjonsmatter. Dei største kundane er Rockwool, Paroc og Knauf Insulation og årsproduksjonen ligg på ca. 400 000 tonn i året.Gruvedrifta har utgangspunkt i ein av verdas største førekomstar av bergarten anortositt....