Kystnær havbunn må kartlegges mye bedre

Norge er en kystnasjon, og både offentlig forvaltning og privat næringsliv trenger havbunnskart. – En fullstendig kartlegging av kysten kan gi både økonomiske fordeler og bedre forvaltning av marine naturtyper og -ressurser, sier seksjonsleder for maringeologi i NGU, Reidulv Bøe.

NGUs tidlige kartlegging av havbunn langs kysten fokuserte på dybde til fjell og sedimenttykkelser i fjordene, som er viktig for bygging av infrastruktur som broer og undersjøiske tunneler, sier Bøe. 
    – I tillegg gjennomførte vi mange prosjekter for å påvise forekomster av skjellsand, som brukes til blant annet kalking av sure vassdrag og vannrensing. Skjellsandbunn er også en naturtype som blant annet er viktig som gyteplass for fisk, forteller han.
     I de senere årene har arbeidet blitt utvidet til å omfatte heldekkende marine grunnkart, som gir detaljer om havbunnens geologi, dybde, biologi, naturtyper og miljøtilstand. Sammen med Havforskningsinstituttet og Kartverket gjennomførte NGU et pilotprosjekt i 2020-2022 for å utvikle kart som dekket alle disse temaene fra havbunnen og opp i vannsøylen. 
    – På den måten får man samlet svært mye viktige data som kan settes sammen for å utvikle nye kart. I piloten produserte vi rundt femti kartprodukter som nå er tilgjengelig for alle i GeoNorge-portalen, sier Bøe. 
    Havbunnskartlegging er kostbart og krever spisskompetanse. NGU mener derfor at staten bør sette i gang et nasjonalt program for kartlegging av kystnær havbunn.
    Besøker du GeoNorge-portalen blir det tydelig at dette er data som mange kan ha bruk for, enten det dreier seg om geologiske bunntyper, sårbare biotoper eller saltholdighet i vannet.  
    – Marine grunnkart er verdifulle verktøy for arealplanlegging, og dataene er etterspurt av fylker, kommuner og næringer som fiskeri, akvakultur og turisme, forteller Bøe.  
    – Kartene kan for eksempel brukes til å identifisere egnede områder for oppdrettsanlegg, planlegge kabellegging, alt med minst mulig skade på sårbare naturtyper som for eksempel korallrev, sier Bøe. Mineralnæringen kan ha behov for data for å optimalisere lokaliseringen av eventuelle deponier på havbunnen – eksemplene på bruk av data om havbunnen er mange. 
    – Kartene er også viktige for planlegging av marine verneområder, som Dalsfjorden og Geirangerfjorden, der Statsforvalteren har ønsket kartlegging for å ivareta naturverdiene, understreker Bøe.

Behov for finansiering
Selv om pilotprosjektet har vært en suksess, gjenstår det mye arbeid for å dekke hele norskekysten. Ifølge Bøe er dette en langsiktig investering som kan skape store samfunnsøkonomiske gevinster, både for oppdrettsnæringen og andre kystnære næringer. Men til tross for etterspørselen, er finansieringen utfordrende.
     – Krigen i Ukraina er blant de hendelsene som har påvirket prioriteringene av statlige midler, tror Bøe. 

Samarbeid og dataforvaltning
NGU samarbeider tett med Kartverket og Havforskningsinstituttet. Kartverket samler inn dybdedata, som danner grunnlaget for videre kartlegging av geologi og biologi. Dataene lagres i databaser, men gjøres fritt tilgjengelige for alle via GeoNorge. 
    – Arbeidet bygger på et solid tverretatlig samarbeid som har utviklet seg gjennom det såkalte Mareano-prosjektet, som siden 2005 har kartlagt store deler av Norges havområder, forteller Bøe. Mareano er finansiert med om lag 100 millioner kroner årlig og har per i dag kartlagt ca. 20 prosent av norske havområder.
    Kartleggingen gjennomføres med multistråle-ekkolodd, lettseismikk, prøvetaking av bunnsedimentene og filming av havbunnen ved hjelp av fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV). Mareano bruker også autonome farkoster (AUV) som kan programmeres til å samle data over store områder. 
    – Kunstig intelligens er et av flere viktige verktøy i dette arbeidet, forteller Bøe, – spesielt for å modellere data der direkte målinger er begrenset.

Utfordringer og fremtidsperspektiver
Til tross for at store ambisjoner og gode resultater så langt ikke har resultert i sikker finansiering av prosjektet, er Bøe optimist.
     – Det er en stor etterspørsel etter marine grunnkart, og jeg tror denne kartleggingen vil være viktig med tanke på videre næringsutvikling langs kysten vår. En fullstendig kartlegging av kysten kan gi både økonomiske fordeler og bedre ivaretakelse av marine naturtyper, understreker han.