NGU i Dagens Næringliv

Mineraler og det grønne skiftet – mer enn sjeldne jordarter

Når samtalen om det grønne skiftet dreier seg mot mineraler, trekkes ofte de sjeldne jordartene frem. Men ifølge Kari Aslaksen Aasly, seksjonsleder for mineralressurser ved NGU, er det mange andre mineraler og metaller som også er helt avgjørende for en bærekraftig fremtid og for at samfunnet skal fungere. 

Det er viktig å huske at selv om sjeldne jordarter og andre kritiske mineraler er svært viktige, kan vi ikke se bort fra de essensielle råvarene som utgjør grunnlaget for det moderne samfunnet, sier Aasly.

En ny teknologisk virkelighet 
Det grønne skiftet handler om å bevege seg fra fossile energikilder til fornybar energi. Denne transformasjonen innebærer et råvareskifte som krever større mengder og bredere utvalg av metaller og mineraler i fremtiden, påpeker Aasly. 
    – Tidligere brukte vi kun noen få elementer fra det periodiske systemet. Nå er vi avhengige av nesten alle, forklarer Aasly. – Elbiler, solcellepaneler og vindmøller er eksempler på teknologi som ikke kan fungere uten materialer med spesifikke egenskaper, som god elektrisk ledningsevne eller sterk magnetisme, sier hun. 

Mineralene som utgjør forskjellen
Aasly trekker frem flere råvarer som spiller en nøkkelrolle:

Kobber: Kobber er kanskje det viktigste metallet i det grønne skiftet, sier Aasly. Med sin utmerkede elektriske ledningsevne er det essensielt i alt fra strømnett til elbilmotorer. Norge har tidligere være en stor produsent av kobber, og det har vi også mulighet til å være i fremtiden. 

Grafitt: En viktig komponent i batterier, spesielt på grunn av sin evne til å lede strøm. Norge produserer allerede grafitt og har mulighet for videre utvikling.

Kvarts: Er nødvendig for å fremstille silisium som brukes i solcellepaneler, hvor det omdanner sollys til elektrisistet og som halvledere  i mikroprosessorer. Norge er en ledende produsent av silisiummetall.

Karbonat: Selv om det ikke er kritisk, er dette et svært viktig mineral. Det benyttes til miljøformål og jordforbedring, som fyllstoff i alt fra asfalt til papir, i sement og i flere industrielle prosesser. Norge er en stor produsent av karbonat til ulike formål.

Illustrasjonen viser hvor mye mer mineraler samfunnet trenger i dag enn på 1700-tallet. Illustrasjon: NGU/Figuren modifisert etter Volker, Z.,Simons, J., Reiler., Ashfield, M., Rennie, C. (BP), 2014, ”Materials critical to the energy industry – An introduction”.
Topbilde: Kari Aslaksen Aasly. Foto: Karl Jørgen Marthinsen / NGU.

 

Et skjult bidrag til samfunnet
    – Mineralnæringen er på mange måter en litt skjult næring, sier Aasly.
    – Mange tenker ikke over hvor viktige mineraler er i alt fra byggematerialer til teknologi, uten dem stopper samfunnet opp. 
   I Norge finnes det hjørnesteinsbedrifter som spiller en avgjørende rolle i å levere materialer til både hjemlige og internasjonale markeder, men som ofte får lite oppmerksomhet, mener Aasly. 
    – Med tanke på hvor viktig mineralindustrien er, er det et behov for økt kunnskap i samfunnet, sier hun. Hvem vet at byggeråstoffer fra Norge er viktig for bygging av veier og infrastruktur ned over Europa eller at Norge  er verdens største produsent av olivin som brukes som slaggdanner i fremstilling av råjern uten utslipp av CO2.
    Behovet for mineraler i det grønne skiftet er enormt, og det er et gap mellom tilgjengelige ressurser og samfunnets etterspørsel. Selv med økt resirkulering vil det være nødvendig å utvinne mer fra naturen for å møte behovet. 
    – Utfordringen er ikke bare teknologisk, men også sosial og politisk, påpeker Aasly. 
    – Å drive gruver og steinbrudd medfører naturinngrep, arealkonflikter og lokal motstand, og det krever at både politiske myndigheter og industri jobber sammen for å sikre sosial aksept for at noen inngrep er helt nødvendige for å sikre fremtiden, sier hun. 
    Sikring av ressurser er også en geopolitisk utfordring. Mens land som Kina har strategisk kontroll over viktige mineralressurser, må Norge og Europa ta igjen tapt tid. 
    – Vi har et stort potensial, men vi må være mer bevisste på hvordan vi forvalter ressursene våre og sikrer en bærekraftig fremtid, sier Aasly. 
    For mineraler er en uunnværlig del av det grønne skiftet – ikke bare de som er sjeldne, men også de vi ofte tar for gitt. Det er kanskje på tide å gi denne viktige næringen den oppmerksomheten den fortjener?

LES MER

Redaksjonelle artikler fra magasinet

Lete etter mineraler? Slik går du frem

Lete etter mineraler? Slik går du frem

Mange ønsker å lete etter mineralressurser i Norge. Regelverket stiller klare krav til hvordan man må gå frem, forteller forsker Håvard Gautneb i NGU.Utgangspunktet for undersøkelser er gjerne det vi kaller en mineralregistrering – det vil si et område med en...

Kartlegging som former fremtiden

Kartlegging som former fremtiden

Som administrerende direktør for Norges geologiske undersøkelse (NGU), leder May Britt Myhr en institusjon som har vært sentral for Norges utvikling siden 1858. NGU eies av Næringsdepartementet, og hovedoppgaven er å kartlegge Norges geologiske ressurser og geologisk...

Bidrar til et trygt Norge 

Bidrar til et trygt Norge 

Som verdensledende kommersielt satellittsenter driver KSAT i Tromsø jordobservasjon av hele verden. Nå bidrar KSAT i et prosjekt for å stanse avskogingen i Amazonas.De to hovedområdene for risikokartlegging er stråling og ras- og skred, forklarer Mårdalen. Når det...

Kystnær havbunn må kartlegges mye bedre

Kystnær havbunn må kartlegges mye bedre

Norge er en kystnasjon, og både offentlig forvaltning og privat næringsliv trenger havbunnskart. – En fullstendig kartlegging av kysten kan gi både økonomiske fordeler og bedre forvaltning av marine naturtyper og -ressurser, sier seksjonsleder for maringeologi i NGU,...

NGU: Slik kartlegges Norges geologi

NGU: Slik kartlegges Norges geologi

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har siden 1858 vært landets fremste institusjon for kartlegging av geologi. Arbeidet strekker seg fra fjelltopper til havbunnen og omfatter alt fra mineralressurser og grunnvann til overvåking av geofarer som skred og jordskjelv....

Hva er egentlig sjeldne jordarter?

Hva er egentlig sjeldne jordarter?

Stadig oftere støter vi på begrepet sjeldne jordarter. Men hva er det egentlig snakk om? – Det vi iallfall kan si, er at de fleste av dem faktisk ikke er så sjeldne, sier geolog og avdelings-direktør for ressurser og miljø Henrik Schiellerup i NGU.Alle de sjeldne...

Industrisand erstatter natursand

Industrisand erstatter natursand

Etter vann er natursand den ressursen vi forbruker mest av, og etterspørselen øker så raskt at den er i ferd med å bli mangelvare i mange land. Industrikonsernet Feiring har nå åpnet et banebrytende anlegg som produserer industrisand fra egen overskuddsstein – et...

Hva er geologiske kart, og hvem bruker dem?

Hva er geologiske kart, og hvem bruker dem?

Geologiske kart og data gir kunnskap om hva grunnen under oss består av. De gir oss kritisk informasjon om bergrunn, løsmasser og geofysiske forhold, og er laget basert på feltundersøkelser, prøvetaking og laboratorieanalyser. I Norge har vi produsert geologiske kart...

Kvikkleire – den farlige arven fra istiden

Kvikkleire – den farlige arven fra istiden

Da landet steg opp av havet etter siste istid, for ca. 10 000 år siden, ble leiren som hadde dannet seg på havbunnen, liggende igjen. Denne leiren kalles marin leire og kan over tid utvikle seg til kvikkleire. Kvikkleire kan være farlig – om man ikke vet hvor den er...

Radon – den farlige gassen 

Radon – den farlige gassen 

Radon er blant de mest konkrete geologiske risikofaktorene NGU kartlegger. Den radioaktive gassen er den viktigste årsaken til lungekreft nest etter røyking. NGUs kart over radonforekomster er blant etatens mest brukte kart.Forekomstene er spredt over hele Norge, og...

artikkelannonse

Artikkelannonser fra magasinet

Den helt nødvendige steinen

Den helt nødvendige steinen

Visste du at pukk, nest etter vann, er det vi bruker mest av? Samfunnet forbruker ett lastebillass med pukk per innbygger i året. Og stein- og pukkverksindustrien har ring-virkninger lokalt, nasjonalt og internasjonalt.– Uten stein og pukkprodukter ville vi ikke kunne...

Gull i gråstein

Gull i gråstein

Visste du at vi i Norge bruker mest stein per person i hele Europa? Over 12 tonn på hver av oss – hvert år. I tillegg eksporterer vi store mengder til våre naboland. Og selv om vi har mye fjell å ta av, er gode steinmaterialer en begrenset ressurs, også hos oss.Derfor...

Titania AS: En gigant i norsk gruveindustri

Titania AS: En gigant i norsk gruveindustri

I hjertet av Sokndal kommune, finner vi Titania AS – en av Norges største gruvebedrifter og en hjørnesteinsbedrift i lokalsamfunnet. Med en historie som strekker seg over 100 år, er selskapet en sentral aktør i en næring som stadig blir viktigere i en verden på jakt...

Starter produksjon av verdens mest klima-vennlige titanråstoff

Starter produksjon av verdens mest klima-vennlige titanråstoff

På Engebø i Sunnfjord ligger en av verdens største og rikeste forekomster av titanmineralet rutil. Etter mange års utvikling og arbeid med tillatelser har Nordic Mining bygget nytt industrianlegg for mineralproduksjon, det første på mange tiår. Selskapet er i ferd med...

Forcit: en nøkkelaktør i nordisk sprengstoffindustri

Forcit: en nøkkelaktør i nordisk sprengstoffindustri

Forcit Norway AS er den eneste sprengstoffprodusenten i Norden og har en sterk tilstedeværelse i Norge, hvor de leverer et bredt spekter av produkter og tjenester til bygge- og anleggsindustrien. – Med en omsetning på ca. 400 millioner dekker vi cirka en fjerdedel av...

Grønne muligheter i nord: Sydvaranger gruve skal tilbake i drift

Grønne muligheter i nord: Sydvaranger gruve skal tilbake i drift

I en urolig verden er den rene norske jernmalmen helt avgjørende for å kunne gjennomføre det grønne skiftet, sier Christer Lindqvist. Åtte år etter at gruven ble stengt, forbereder Sydvaranger seg nå til gjenåpning.Behovet for høykvalitets jernmalm for å redusere...

Geofaglig og miljørelatert kompetanse

Geofaglig og miljørelatert kompetanse

Interessen for leting etter mineralressurser i berggrunnen i Nord-Norge er økende, og det er også her de største uoppdagete forekomstene forventes å finnes. Forskningen og utdanningen ved Institutt for geovitenskap ved UiT Norges arktiske universitet har en sentral...

IFE – Forsker på mineraler og bærekraftige løsninger

IFE – Forsker på mineraler og bærekraftige løsninger

Institutt for energiteknikk (IFE) har et sterkt forskningsmiljø innen mineralteknologi, ledet av seniorforskerog faggruppeleder Duygu Yilmaz. Arbeidet dekker store deler av verdikjeden, fra ekstraktiv metallurgi til miljøvennlige løsninger for videreforedling og...

Norsk Mineral: Bærekraftig mineralutvinning

Norsk Mineral: Bærekraftig mineralutvinning

I mer enn 75 år har familien Steinsvik vært en sentral aktør innen utvinning og videreforedling av mineraler. Gründeren, Sturla Steinsvik (82 år), var på sin 80-årsdag i Næringsdepartementet sammen med EIT Raw Materials for å presentere Fensfeltet. I dag er tre...