NGU: Slik kartlegges Norges geologi

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har siden 1858 vært landets fremste institusjon for kartlegging av geologi. Arbeidet strekker seg fra fjelltopper til havbunnen og omfatter alt fra mineralressurser og grunnvann til overvåking av geofarer som skred og jordskjelv. Ved hjelp av både tradisjonelle og topp moderne metoder gir NGU et detaljert bilde av Norges geologi, som er uvurderlig for samfunnsutvikling, naturforvaltning og næringsliv.

Helt siden NGU ble grunnlagt har feltarbeid vært kjernen i deres virksomhet. På 1800-tallet var geologene utstyrt med hammer, lupe og papirkart. Selv om verktøyene har blitt modernisert til nettbrett og digitale kart, er grunnprinsippene de samme. Å fysisk observere og ta prøver av bergarter gir en forståelse som ingen teknologi kan erstatte. NGU bruker digitale verktøy og satellittdata, men må fortsatt ut i felt for å forstå geologien med egne øyne.

Fra fjernmåling til nærstudier
NGU bruker avanserte fjernmålingsteknologier som gir en presis oversikt over landskapet før feltarbeidet begynner. Fly og helikoptre utstyrt med sensorer måler alt fra magnetfelt og tyngdekraft til elektrisk ledningsevne. Dette gir detaljerte kart som identifiserer mineralressurser, grunnvann og potensielle geofarer.
    Lidar, en laserteknologi som «ser» gjennom vegetasjon, brukes til å lage detaljerte terrengmodeller som avslører skjulte geologiske strukturer. Disse teknikkene sparer tid og ressurser ved å peke geologene mot de mest interessante områdene.

Havbunnens geologi
NGU kartlegger også havbunn, primært kystnært. Mindre enn halvparten av havbunnen innenfor grunnlinjen er kartlagt. Ved hjelp av ekkolodd, seismiske profiler og videokameraer kartlegges terrenget og sammensetningen av havbunnen. Disse dataene er avgjørende for alt fra fiske og havvindprosjekter til å forstå havets rolle i klimaendringer.

Geokjemisk kartlegging
For å forstå kjemien i berggrunnen, jorda og vannet samler NGU inn prøver for analyse. Disse analysene hjelper til med å avdekke forurensning, finne grunnvannsforekomster og identifisere verdifulle mineralressurser. Kombinasjonen av kjemiske analyser og geologisk kunnskap gjør det mulig å lage detaljert kartlegging som er nyttig for både miljøforvaltning og industri.

Innovasjon med maskinlæring
Et av NGUs nyeste verktøy er maskinlæring. Ved å bruke kunstig intelligens analyseres store datamengder fra ulike kilder, som satellittbilder, geofysiske målinger og feltdata. Dette gir mer presise geologiske kart og modeller, som hjelper til med å forstå Norges komplekse geologi på en helhetlig måte.

Overvåking av geofarer
InSAR-teknologi, som bruker radarsignaler fra satellitter, gir millimeterpresisjon i målinger av bevegelser i bakken. Dette er avgjørende for å overvåke ustabile fjellpartier og innsynking i byområder. NGU har opprettet egne karttjenester for å gjøre disse dataene tilgjengelige for beslutningstakere og forskere.

En fremtid bygd på geologi
Selv om NGU har gjort store fremskritt, er kartleggingen av Norge langt fra ferdig. Det krever enorme ressurser å dekke hele landet, men NGU fortsetter å utvikle nye metoder for å effektivisere arbeidet.
    – Vi har alltid kombinert tradisjon og innovasjon, sier NGU-direktør May Britt Myhr. 
    – Det gjør at vi kan tilby de beste dataene for en trygg og bærekraftig utvikling.
    NGU er ikke bare en ressurs for forskere og beslutningstakere, men også for hele samfunnet. Gjennom digitale karttjenester og åpne databaser sørger de for at kunnskap om Norges geologi er tilgjengelig for alle.
    For mer informasjon om NGUs arbeid og metodene som benyttes, besøk ngu.no.