Hva er geologiske kart, og hvem bruker dem?

Geologiske kart og data gir kunnskap om hva grunnen under oss består av. De gir oss kritisk informasjon om bergrunn, løsmasser og geofysiske forhold, og er laget basert på feltundersøkelser, prøvetaking og laboratorieanalyser. 

I Norge har vi produsert geologiske kart siden 1858, og vi jobber kontinuerlig for å forbedre og fornye kartene og de viktige dataene Norges geologiske undersøkelse (NGU) produserer for samfunnet, forteller avdelingsdirektør Virksomhetsstyring og IT Kari Rannov Bostad i NGU. 
    Kartene brukes av ulike aktører som kommuner, fylker, og andre offentlige etater, i tillegg til private aktører som industribedrifter, byggenæringen, mineralindustrien og privatpersoner.
    – Geologiske kart er  viktige i arealplanlegging og infrastrukturutbygging, som ved bygging av veier, tuneller, byområder, samt ved vurderinger som gjøres for å unngå  uønskede hendelser basert på grunnforholdene, sier Bostad. 
    – Det å ha presis kunnskap om grunnforholdene er avgjørende for sikker og trygg bygging, og gode geologiske data er derfor helt avgjørende for samfunnssikkerheten, understreker hun. 

Hvordan utarbeides kartene?
Kartlegging starter med feltarbeid der geologer undersøker, borer og tar prøver fra ulike områder. Prøvene analyseres i laboratorier, tolkes av geologen, og resultatene registreres i databaser før de bearbeides til digitale kart. 
    – Kartene kan inneholde flere datalag, som for eksempel berggrunnskart, løsmassekart og radonkart, sier Bostad. 
     – Kartene er tilgjengelige for alle, både via NGUs hjemmesider og Geonorge. Data kan også benyttes via API-er, som gjør det enkelt for brukerne å integrere NGUs data direkte i egne systemer, forklarer hun.
     NGU utarbeider også kart tilpasset spesifikke behov, som skredkart for å avdekke risiko og radonkart som er nyttige i byggesaker. 
    – NGU samarbeider godt med andre etatsmyndigheter, som Havforskningsinstituttet, NVE, Statens vegvesen og Kartverket, i store kartleggingsprosjekter på både land og hav, sier Bostad. 
    – Kartene kan for eksempel avdekke marine forhold som påvirker fiskeri, havvindprosjekter og bunnforhold, som er viktig informasjon i beslutningsprosesser knyttet til naturforvaltning og havbasert energi.

Tilgjengelighet og teknologi
Alle NGUs kart og data er gratis tilgjengelige på nett, og de tilbys gjennom ulike plattformer som GeoNorge, som gjør dataene tilgjengelige for både fagfolk og lekfolk. 
    – For geologi-interesserte er det mye spennende informasjon i disse kartene, påpeker Bostad. 
    – Brukere kan skreddersy kartlagene de trenger for spesifikke formål, og NGU tilbyr opplæring for brukere som har behov for å forstå grunnleggende geologi i for eksempel planleggingsarbeid.
    – Geologiske kart gir grunnlag for beslutninger som tar hensyn til både natur og økonomiske verdier, og bidrar til å beskytte viktige ressurser og lokalsamfunn. Det handler bokstavelig talt om grunnen vi står på, avslutter Bostad.