Hva er egentlig sjeldne jordarter?

Stadig oftere støter vi på begrepet sjeldne jordarter. Men hva er det egentlig snakk om? – Det vi iallfall kan si, er at de fleste av dem faktisk ikke er så sjeldne, sier geolog og avdelings-direktør for ressurser og miljø Henrik Schiellerup i NGU.

Alle de sjeldne jordartene er metaller. I tillegg til de såkalte lantanoidene – altså grunnstoffet lantan og de 14 grunnstoffene som følger etter lantan i det periodiske systemet, regner kjemikerne også scandium og yttrium som sjeldne jordarter, sier Schiellerup. Geologene regner vanligvis ikke med scandium som oppfører seg litt annerledes i naturen.
    – Når jeg sier at de ikke er så sjeldne, betyr det at de fins ganske mange steder – men ikke nødvendigvis i konsentrasjoner som kan utnyttes økonomisk, legger han til.
    Bruken av disse metallene har økt betydelig de siste tiårene – først og fremst som følge av utviklingen av grønne teknologer. 
    – Veldig mange av de tingene vi omgir oss med – som mobiltelefoner, elbiler, harddisker, vindturbiner og flatskjermer – er avhengig av sjeldne jordarter for å fungere, spesielt fordi flere av de sjeldne jordartene inngår i det vi kaller permanentmagneter, som er essensielle når vi skal omgjøre elektrisk energi til mekanisk bevegelse, sier Schiellerup. 
    – Siden verden er inne i en elektrifiseringsfase, blir behovet for slike magneter større og større, og blant annet derfor er det så viktig at vi har tilgang til dem, forklarer han. 

Geopolitiske utfordringer
I dag er Kina den dominerende leverandøren av sjeldne jordarter til verdensmarkedet. Midtens rike produserer i dag om lag 60–70 prosent av sjeldne jordarter og står for så si all foredling av den viktige ressursen. 
    – Dette pseudomonopolet gir Kina betydelig makt over markedet, noe som har ført til bekymringer om forsyningssikkerhet i en geopolitisk urolig tid. Derfor  forsøker nå mange land, inkludert de i Europa, å etablere egne forsyningskjeder og utvinning for å redusere avhengigheten av Kina og sikre egen industri, sier Schiellerup. 
    – I Norge har vi faktisk Europas største kjente forekomst av sjeldne jordarter på Fensfeltet ved Ulefoss i Telemark, med et estimert potensial på opptil ni millioner tonn sjeldne jordarter, forteller han. 
    – Dette gjør Fensfeltet til et av de mest lovende prosjektene i Europa og en mulig viktig bidragsyter til å styrke den europeiske verdikjeden bak grønne teknologier. To selskaper, Rare Earths Norway og REE Minerals, jobber nå med å utrede mulighetene for gruvedrift i Fensfeltet.
    Utvinning av sjeldne jordarter er kostbar og krevende, og det er strenge krav til miljø og sosial aksept i Norge. Schiellerup påpeker at utfordringer som behandling av restmaterialer og miljøhensyn krever nøye vurderinger. En bærekraftig drift vil derfor avhenge av både effektiv ressursutnyttelse og minimal miljøpåvirkning. Foredling og separasjon av de sjeldne jordartene er også utfordrende og krever høyteknologiske prosesser. 

Internasjonale og europeiske initiativer
Flere andre europeiske prosjekter søker nå å kartlegge og utnytte egne forekomster av sjeldne jordarter. Eksempler inkluderer Per Geijer-forekomsten ved Kiruna i Sverige og prosjekter på Grønland, selv om politikk og mangel på sosial aksept har stanset enkelte av disse. – Fensfeltet kan komme til å spille en viktig strategisk rolle for Europa, ettersom det kan bidra til et uavhengig og robust leverandørnettverk som kan støtte europeisk industri, sier Schiellerup.
    Schiellerup uttaler at det gjennomsnittlig tar 17–18 år fra en forekomst er dokumentert til en eventuell gruve er i drift. NGU håper at den geologiske kartleggingen institusjonen gjennomfører vil bidra til nye funn og nye fremtidige muligheter for lønnsomme og ansvarlige prosjekter, som kan bidra både til lokalsamfunn og nasjonen som helhet . 
    – Arbeidet med Fensfeltet har fått positiv respons lokalt, og miljøorganisasjoner viser interesse for å støtte prosjektet, gitt at det gjennomføres på en bærekraftig måte. Det vil kunne vise seg å være svært viktig for Norge og Europa i årene som kommer, sier Henrik Schiellerup.