Radon – den farlige gassen 

Radon er blant de mest konkrete geologiske risikofaktorene NGU kartlegger. Den radioaktive gassen er den viktigste årsaken til lungekreft nest etter røyking. NGUs kart over radonforekomster er blant etatens mest brukte kart.

Forekomstene er spredt over hele Norge, og alle oppfordres til å måle nivåene i sine hjem, sier Jostein Mårdalen. 
    – Vi kartlegger risikofaktoren ved hjelp av helikopter/fly og avanserte måleinstrumenter. Dataene publiseres i nært samarbeid med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) som aktsomhetskart og brukes av offentlige instanser og utbyggere. Kartene er fritt tilgjengelige både på GeoNorge og på NGUs hjemmesider, og områder er inndelt i lav fare, middels fare og høy fare. 
    – Vi gir en oversikt på en skala på ca. to hundre meter, men ikke ned til enkelthusnivå. For mer presise vurderinger må man gå til spesialister, sier Mårdalen. 
    Særlig tre kilder er synderne når det gjelder radon i inneluften. Gassen kan sive opp fra byggegrunnen, fra vannet som benyttes i husholdningen eller fra byggemateriell og fyllmasser. 
     – Radon fra byggegrunnen er den vanligste årsaken, og har sammenheng med inneholdet av uran og radium i bergartene i grunnen, sier Mårdalen. 
    – Gassen kan sive inn i huset gjennom utettheter som sprekker, porøse byggematerialer eller utettheter rundt rørgjennomføringer og lignende, sier han. 
    For de som påviser radonproblemer, er det i hovedsak tre tiltak som kan iverksettes. Trykkredusering og ventilasjon av grunnen, tetting mot grunnen og bedret ventilasjon. 
     – Det er relativt enkelt å måle radon, og det er en billig forsikring. Alle som leier ut leiligheter samt skoler og barnehager er pålagt å måle radoninnholdet i inneluften. 
    Mange som leier ut bolig, og ikke minst de som leier, er ikke klar over kravet. Da risikerer de pålegg dersom de ikke kan dokumentere måling ved tilsyn.
    – Det å kartlegge og gjennomføre tiltak mot radon er et viktig tiltak for folkehelsen. Vi i NGU er opptatt av at informasjon om risiko på områdenivå er lett tilgjengelig for alle, sier Mårdalen.

Radioaktivt nedfall 
I tillegg til radon, bidrar NGU også i kartlegging av eventuelt radioaktivt nedfall. Dette kan skyldes ulykker eller skader på atomkraftverk, noe som er aktualisert gjennom krigen i Ukraina, sier Mårdalen. 
    – Underlaget er målinger av basisnivå for stråling over hele landet – og så kan vi måle eventuelle endringer i denne strålingen. Selve overvåkningen og det operative ansvaret for den konkrete risikovurderingen ligger hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, så dette er, i likhet med mye av NGUs virksomhet, en del av et tverretatlig samarbeid der vi står for kartleggingen, sier Mårdalen avslutningsvis.

Topbilde: Sporfilm for måling av radon. Foto: DSA